Wifi-ordliste: Trådløse ord og begreper

Snakker du trådløst? Hva er egentlig wifi? Faguttrykk og forkortelser florerer når vi beskriver løsninger og standarder. Her samler vi forklaringene.

Vi har samlet de vanligste og noen litt mindre kjente begreper i en oversikt som holdes oppdatert. Savner du noe? Tips oss via Facebook, Twitter eller epost!

Wifi-ordliste med de viktigste begrepene

Uttrykk Forklaring
antenne

En komponent som sender og/eller mottar radiosignaler. Alle enheter som skal sende og motta signaler, må ha antenner, men ikke alle har synlige og eksterne antenner.

Se også: Derfor er interne antenner best til trådløst hjemme

airtime

Airtime er den trådløse kapasiteten i et område og måles i prosent. Airtime er ikke avgrenset per nettverk eller tilgangspunkt – derfor kan den blant annet brukes opp av støy fra nettverk i nærheten.

Se også: Bad apple: Hvordan én dings med dårlig dekning kan knekke trådløsnettet ditt

aksesspunkt

Et trådløst aksesspunkt eller tilgangspunkt er en enhet med trådløs radio som dingser kan koble seg til for å få tilgang til internett. De vanligste formene for tilgangspunkt er trådløsrutere, wifi-forsterkere og selvstendige trådløse tilgangspunkter.

Se også: Ruter, wifi-forsterker og tilgangspunkt -- hva er forskjellen?

bad apple

Et bad apple eller råttent eple er en dings som har så dårlig dekning at den bruker opp store deler av den trådløse kapasiteten (airtime) og dermed ødelegger ytelsen for alle på nettverket.

Se også: Bad apple: Hvordan én dings med dårlig dekning kan knekke trådløsnettet ditt

beamforming En teknologi som former/retter det trådløse signalet direkte mot en klient (dings), for på den måten å gi klienten et sterkere signal.
båndstyring

En form for klientstyring, funksjonalitet i det trådløse tilgangspunktet som gjør at alle dingser kobles til det tilgjengelige frekvensbåndet som gir den beste trådløse ytelsen for hver dings.

Se også: Derfor får du bedre wifi med båndstyring

dBm

Wifi-signalstyrke måles i dBm, som står for decibel-milliwatt. Det oppgis i negative verdier, og signalstyrken tett på et trådløst tilgangspunkt vil normalt være -30 dBm.

Se også: God trådløs signalstyrke -- hva kreves?

DFS DFS står for Dynamic Frequency Selection eller dynamisk frekvensvalg. Dette brukes oftest som betegnelse på at en trådløs kanal skal kunne prioritere radar-signaler. Altså må et tilgangspunkt som registrerer at en radar bruker samme kanal, skifte til en kanal hvor det ikke sendes radar-signaler.
dekning

Hvor langt de trådløse signalene når med tilstrekkelig styrke. Dekningen i et område måles best ved å lage et varmekart eller heatmap.

Se også: Kartlegg trådløsnettet ditt med en heatmapper

dipol-antenne

En antenne med to poler, den vanligste typen utvendig/ekstern antenne, ofte brukt på rutere og andre enheter med trådløse aksesspunkter.

Se også: Derfor er interne antenner best til trådløst hjemme

frekvensbånd

Et frekvensbånd er en del av et større frekvensområde. Trådløst nett eller wifi kjøres i hovedsak på to frekvensbånd: 2,4Ghz og 5Ghz.

  • 2,4Ghz er det frekvensbåndet som brukes av de eldre trådløse teknologiene (802.11 b/g/n), og som i praksis er det det tregeste nettet. Fordi signalene på dette frekvensbåndet har den lengste rekkevidden, er dette båndet også ekstremt utsatt for støy eller interferens fra andre trådløse nettverk og trådløst utstyr som bluetooth og babycall, og mikrobølgeovner.
  • 5Ghz er det frekvensbåndet som brukes av nyere trådløse standarder som 802.11ac, samt noen av de eldre (802.11 a/n), og som i praksis er det raskeste nettet. Nyere datamaskiner og dingser støtter og foretrekker 5Ghz frekvensbåndet fordi det gir bedre ytelse. Fordi signalene på dette båndet har kortere rekkevidde, er det gjerne behov for flere trådløse tilgangspunkter for å oppnå full dekning i en bolig.

Se også: Derfor får du bedre wifi med båndstyring

Fribruksforskriften

Forskrift som setter lovlighetsgrensene for trådløs kommunikasjon i Norge – frekvenser, sendestyrke med mer.

Se også: Ikke. Boost. Wifi-signalet.

interferens

Interferens er forstyrrelser eller støy som ødelegger for de trådløse signalene og bruker opp airtime i et område. Kilder til interferens kan være nabonettverk, flere nettverk i eget hus, mikrobølgeovn, babycall og trådløst utstyr som bruker bluetooth. Interferens er i dag hovedsakelig et problem på 2,4 GHz-frekvensbåndet.

Se også: 10 ting som forstyrrer og sperrer for wifi-signaler

IoT Internet of Things, tingenes internett, betegner klienter eller dingser som samler inn og utveksler data via (som regel trådløs) internettoppkobling. Dette kan være store enheter, som kjøretøy, og bittesmå, som sensorer i klær. IoT-dingser på hjemmebane kan for eksempel være smarte strømmålere og badevekter som synkroniserer med en treningsdagbok.

Se også:

kanal

Et gitt område av et frekvensbånd. Regler for hvilke kanaler som er tillatt brukt for privat trådløs kommunikasjon, varierer mellom land og regioner. Kanal 13 på 2,4 GHz-båndet er for eksempel vanlig å bruke i Europa, men ikke tillatt i USA.

Når mange trådløse nett i samme område sender på samme kanal, kan det skape mye interferens og gå hardt utover ytelsen. For å finne ut hvilke kanaler som er i bruk i et område, kan man bruke en wifi-skanner. Kanalen et tilgangspunkt sender på, kan man normalt kontrollere via web-baserte innstillinger for tilgangspunktet.

Se også:

klient Pcer, mobiltelefoner, nettbrett og alle andre dingser som trenger å koble seg til det trådløse nettet, er trådløse klienter. Med tingenes internett er antallet klienter – dingser – i hvert hjem i ferd med å øke betydelig.
klientstyring

Funksjonalitet i trådløse tilgangspunkter som gjør at hver dings kobles til det tilgjengelige tilgangspunktet som gir den beste signalstyrken og ytelsen.

Se også: Sticky clients: Når dingser tviholder på dårlig wifi-dekning

MU-MIMO

MU-MIMO står for "multi-user multiple input-multiple output".

Tradisjonell trådløskommunikasjon mellom tilgangspunkt og klient skjer "etter tur" – det byttes på å kommunisere med flere klienter i høy hastighet. Med MU-MIMO-teknologien kan rutere og andre tilgangspunkter bruke informasjon om klientenes plassering i rommet til å ha åpne kommunikasjonsstrømmer med flere klienter samtidig. Dette er mer effektivt og gir bedre ytelse for brukerne.

MU-MIMO er ny teknologi og ikke støttet av de fleste rutere og tilgangspunkter som er på markedet.

Se også: 802.11ac Wave 2: Hva er nytt?

PIFA

Planar Inverted F Antenna, en antenne som ser ut som en liggende F og den vanligste formen for intern/innvendig antenne brukt til trådløst utstyr.

Se også: Derfor er interne antenner best til trådløst hjemme

radio

Radiobølger er den vanligste formen for trådløs kommunikasjon. Alle wifi- og bluetooth-enheter inneholder radiosendere og -mottakere, koblet til interne eller eksterne antenner. En enhet som kan sende på flere frekvensbånd, har vanligvis én radio for hvert frekvensbånd.

Se også Historien om wifi

RSSI

Received Signal Strength Indication, eller mottatt signalstyrke, hvor sterkt signal som mottas av antennen til en trådløs enhet.

Se også God trådløs signalstyrke -- hva kreves?

ruter

I dag er det vanlig med hjemmesentraler som er kombinerte rutere, modemer og trådløse tilgangspunkter. Modemet trengs for å koble til internett, ruteren for at flere maskiner og dingser skal kunne dele samme internettilgang, og tilgangspunktet for at de skal kunne gjøre det over wifi.

Selv når modem er separat, leveres nesten alle rutere for hjemmebruk med integrert wifi.

Se også: Ruter, wifi-forsterker og tilgangspunkt -- hva er forskjellen?

SSID

Nettverksnavnet som trådløse tilgangspunkter sender ut slik at man kan finne nettverket og koble seg til det. SSID kan være delt mellom mange tilgangspunkter på samme trådløse nettverk. I noen tilfeller er SSID satt til å være skjult, men vil likevel være enkelt å finne med for eksempel en wifi-skanner.

Se også: Fem ting å tenke på når du velger nettverksnavn (SSID)

sticky klient

En sticky client eller klebrig klient er en dings som er koblet opp mot et tilgangspunkt som ikke lenger gir god dekning, men som likevel ikke skifter til et bedre tilgangspunkt.

Se også: Sticky clients: Når dingser tviholder på dårlig wifi-dekning

tilgangspunkt

Et trådløst tilgangspunkt eller aksesspunkt er en enhet med trådløs radio som dingser kan koble seg til for å få tilgang til internett. De vanligste formene for tilgangspunkt er trådløsrutere, wifi-forsterkere og selvstendige trådløse tilgangspunkter.

Se også: Ruter, wifi-forsterker og tilgangspunkt -- hva er forskjellen?

tingenes internett

Ofte bare kalt "IoT", for Internet of Things, som betegner klienter eller dingser som samler inn og utveksler data via (som regel trådløs) internettoppkobling. Dette kan være store enheter, som kjøretøy, og bittesmå, som sensorer i klær. IoT-dingser på hjemmebane kan for eksempel være smarte strømmålere og badevekter som synkroniserer med en treningsdagbok.

Se også:

wifi

Egentlig et merkenavn fra Wi-Fi alliance, som dekker alle produkter basert på 802.11-standardene. Det begynte som et ordspill på "hi-fi" (high fidelity), som brukes om lyd av høy kvalitet.

Se også:

WLAN

Wireless Local Area Network, formell fellesbetegnelse for trådløse lokalnett som bruker IEEE 802.11-standardene. 

 Se også:  

wifi-forsterker

En wifi-forsterker, også kalt repeater, er en trådløs enhet som videresender eller gjentar signalene fra en trådløs ruter for å dekke et større område.

Se også:

WPA, WPA2, WEP

Krypteringsstandarder som skal sikre den trådløse kommunikasjonen mellom hver dings og tilgangspunktet.

WPA2 er per i dag den anbefalte standarden.

Artikkel av Jorunn Danielsen Newth

Oppdatert 24.03.2018