En oversikt over faguttrykk og forkortelser om wifi-løsninger, typiske problemer og trådløse standarder, forklart på norsk.
Vi har samlet de vanligste og noen litt mindre kjente begreper i en oversikt som holdes oppdatert. Savner du noe? Tips oss!
| Uttrykk | Forklaring |
|---|---|
| antenne | En komponent som sender og/eller mottar radiosignaler. Alle enheter som skal sende og motta signaler, må ha antenner, men ikke alle har synlige og eksterne antenner. Se også: Derfor er interne antenner best til trådløst hjemme |
| airtime | Airtime er den trådløse kapasiteten i et område og måles i prosent. Airtime er ikke avgrenset per nettverk eller tilgangspunkt – derfor kan den blant annet brukes opp av støy fra nettverk i nærheten. Se også: Bad apple: Hvordan én dings med dårlig dekning kan knekke trådløsnettet ditt |
| aksesspunkt | Et trådløst aksesspunkt eller tilgangspunkt er en enhet med trådløs radio som dingser kan koble seg til for å få tilgang til internett. De vanligste formene for tilgangspunkt er trådløsrutere, wifi-forsterkere og selvstendige trådløse tilgangspunkter. Se også: Ruter, wifi-forsterker og tilgangspunkt — hva er forskjellen? |
| bad apple | Et bad apple eller råttent eple er en dings som har så dårlig dekning at den bruker opp store deler av den trådløse kapasiteten (airtime) og dermed ødelegger ytelsen for alle på nettverket. Se også: Bad apple: Hvordan én dings med dårlig dekning kan knekke trådløsnettet ditt |
| beamforming | En teknologi som former/retter det trådløse signalet direkte mot en klient (dings), for på den måten å gi klienten et sterkere signal. |
| båndstyring | En form for klientstyring, funksjonalitet i det trådløse tilgangspunktet som gjør at alle dingser kobles til det tilgjengelige frekvensbåndet som gir den beste trådløse ytelsen for hver dings. Se også: Derfor får du bedre wifi med båndstyring |
| Clear Channel Assessment (CCA) | En mekanisme i wifi for å måle om kanalen er tilgjengelig / i bruk / utsatt for mye støy. Se også airtime. |
| dBm | Wifi-signalstyrke måles i dBm, som står for decibel-milliwatt. Det oppgis i negative verdier, og signalstyrken tett på et trådløst tilgangspunkt vil normalt være -30 dBm. Se også: God trådløs signalstyrke — hva kreves? |
| DFS | DFS står for Dynamic Frequency Selection eller dynamisk frekvensvalg. Dette brukes oftest som betegnelse på at en trådløs kanal skal kunne prioritere radar-signaler. Altså må et tilgangspunkt som registrerer at en radar bruker samme kanal, skifte til en kanal hvor det ikke sendes radar-signaler. Se også: Radar og overbelastning av trådløse nettverk langs kysten |
| dekning | Hvor langt de trådløse signalene når med tilstrekkelig styrke. Dekningen i et område måles best ved å lage et varmekart eller heatmap. Se også: Kartlegg trådløsnettet ditt med en heatmapper |
| dipol-antenne | En antenne med to poler, den vanligste typen utvendig/ekstern antenne, ofte brukt på rutere og andre enheter med trådløse aksesspunkter. Se også: Derfor er interne antenner best til trådløst hjemme |
| frekvensbånd | Et frekvensbånd er en del av et større frekvensområde. Trådløst nett eller wifi kjøres i hovedsak på to frekvensbånd: 2,4Ghz og 5Ghz. 2,4Ghz er det frekvensbåndet som brukes av de eldre trådløse teknologiene (802.11 b/g/n), og som i praksis er det det tregeste nettet. Fordi signalene på dette frekvensbåndet har den lengste rekkevidden, er dette båndet også ekstremt utsatt for støy eller interferens fra andre trådløse nettverk og trådløst utstyr som bluetooth og babycall, og mikrobølgeovner. 5Ghz er det frekvensbåndet som brukes av nyere trådløse standarder som 802.11ac, samt noen av de eldre (802.11 a/n), og som i praksis er det raskeste nettet. Nyere datamaskiner og dingser støtter og foretrekker 5Ghz-frekvensbåndet fordi det gir bedre ytelse. Fordi signalene på dette båndet har kortere rekkevidde, er det gjerne behov for flere trådløse tilgangspunkter for å oppnå full dekning i en bolig. Se også: Derfor får du bedre wifi med båndstyring Wifi 6e: Internett på 6 GHz |
| Fribruksforskriften | Forskrift som setter lovlighetsgrensene for trådløs kommunikasjon i Norge – frekvenser, sendestyrke med mer. Se også: Ikke. Boost. Wifi-signalet. |
| interferens | Interferens er forstyrrelser eller støy som ødelegger for de trådløse signalene og bruker opp airtime i et område. Kilder til interferens kan være nabonettverk, flere nettverk i eget hus, mikrobølgeovn, babycall og trådløst utstyr som bruker bluetooth. Interferens er i dag hovedsakelig et problem på 2,4 GHz-frekvensbåndet. Se også: 10 ting som forstyrrer og sperrer for wifi-signaler |
| IoT | Internet of Things, tingenes internett, betegner klienter eller dingser som samler inn og utveksler data via (som regel trådløs) internettoppkobling. Dette kan være store enheter, som kjøretøy, og bittesmå, som sensorer i klær. IoT-dingser på hjemmebane kan for eksempel være smarte strømmålere og badevekter som synkroniserer med en treningsdagbok. Se også: Trådløse standarder for wifi og tingenes internett Ekspertene svarer: IoT og wifi til gjensidig skade? |
| kanal | Et gitt område av et frekvensbånd. Regler for hvilke kanaler som er tillatt brukt for privat trådløs kommunikasjon, varierer mellom land og regioner. Kanal 13 på 2,4 GHz-båndet er for eksempel vanlig å bruke i Europa, men ikke tillatt i USA.Når mange trådløse nett i samme område sender på samme kanal, kan det skape mye interferens og gå hardt utover ytelsen. For å finne ut hvilke kanaler som er i bruk i et område, kan man bruke en wifi-skanner. Kanalen et tilgangspunkt sender på, kan man normalt kontrollere via web-baserte innstillinger for tilgangspunktet. Se også: Fem spørsmål å stille når mobilen ikke finner wifi Finn gode wifi-kanaler og dårlige naboer med en wifi-skanner |
| kanalbredde | Eller kanalbåndbredde – hvor stort område av frekvensbåndet kanalen benytter seg av. Det er mulig å kombinere flere kanaler til én bredere kanal for bedre ytelse på nettverket, men dette kan skape egne utfordringer. Les mer: Anbefalte kanalbredder for hjemme-wifi |
| klient | Pcer, mobiltelefoner, nettbrett og alle andre dingser som trenger å koble seg til det trådløse nettet, er trådløse klienter. Med tingenes internett er antallet klienter – dingser – i hvert hjem i ferd med å øke betydelig. |
| klientstyring | Funksjonalitet i trådløse tilgangspunkter som gjør at hver dings kobles til det tilgjengelige tilgangspunktet som gir den beste signalstyrken og ytelsen. Les mer: Sticky clients: Når dingser tviholder på dårlig wifi-dekning |
| MAC-adresse | Unik kode bestående av 12 tegn som nettverk bruker til å identifisere oppkoblede enheter. (MAC = media access control.) MAC kan være sensitivt i kombinasjon med andre persondata, skjuling av denne via såkalt MAC-randomisering skal derfor øke personvernet, men kan også skape problemer for noen typer tjenester. Les mer: Hvordan slå av MAC-randomisering i wifi-klienter |
| mesh (eller maskenettverk) | Et mesh-nettverk er et nettverk der flere enheter (noder) kobler seg direkte til hverandre uten å måtte å gå via en sentral server eller knutepunkt. Det norske ordet er egentlig «maskenettverk», men dette er lite brukt og gjenkjent. Et wifi mesh-nettverk er to eller flere aksesspunkter som opptrer som ett, fordelt i et hjem, en bygning eller over et større område for å gi tilgang til det samme trådløse nettverket. Les mer: Wifi mesh: Hva er det og når trenger du det? |
| MU-MIMO | MU-MIMO står for «multi-user multiple input-multiple output». Tradisjonell trådløs kommunikasjon mellom tilgangspunkt og klient skjer «etter tur» – det byttes på å kommunisere med flere klienter i høy hastighet. Med MU-MIMO-teknologien kan rutere og andre tilgangspunkter bruke informasjon om klientenes plassering i rommet til å ha åpne kommunikasjonsstrømmer med flere klienter samtidig. Dette er mer effektivt og gir bedre ytelse for brukerne. MU-MIMO er ny teknologi og ikke støttet av de fleste rutere og tilgangspunkter som er på markedet. Se også: 802.11ac Wave 2: Hva er nytt? |
| PIFA | Planar Inverted F Antenna, en antenne som ser ut som en liggende F og den vanligste formen for intern/innvendig antenne brukt til trådløst utstyr. Se også: Derfor er interne antenner best til trådløst hjemme |
| radio | Radiobølger er den vanligste formen for trådløs kommunikasjon. Alle wifi- og bluetooth-enheter inneholder radiosendere og -mottakere, koblet til interne eller eksterne antenner. En enhet som kan sende på flere frekvensbånd, har vanligvis én radio for hvert frekvensbånd. Se også: Historien om wifi |
| RSSI | Received Signal Strength Indication, eller mottatt signalstyrke, hvor sterkt signal som mottas av antennen til en trådløs enhet. Se også: God trådløs signalstyrke — hva kreves? |
| ruter | I dag er det vanlig med hjemmesentraler som er kombinerte rutere, modemer og trådløse tilgangspunkter. Modemet trengs for å koble til internett, ruteren for at flere maskiner og dingser skal kunne dele samme internettilgang, og tilgangspunktet for at de skal kunne gjøre det over wifi. Selv når modem er separat, leveres nesten alle rutere for hjemmebruk med integrert wifi. Se også: Ruter, wifi-forsterker og tilgangspunkt — hva er forskjellen? |
| SSID | Nettverksnavnet som trådløse tilgangspunkter sender ut slik at man kan finne nettverket og koble seg til det. SSID kan være delt mellom mange tilgangspunkter på samme trådløse nettverk. I noen tilfeller er SSID satt til å være skjult, men vil likevel være enkelt å finne med for eksempel en wifi-skanner. Se også: Fem ting å tenke på når du velger nettverksnavn (SSID) |
| sticky klient | En sticky client eller klebrig klient er en dings som er koblet opp mot et tilgangspunkt som ikke lenger gir god dekning, men som likevel ikke skifter til et bedre tilgangspunkt. Se også: Sticky clients: Når dingser tviholder på dårlig wifi-dekning |
| tilgangspunkt | Se aksesspunkt. |
| tingenes internett | Ofte bare kalt «IoT», for Internet of Things, som betegner klienter eller dingser som samler inn og utveksler data via (som regel trådløs) internettoppkobling. Dette kan være store enheter, som kjøretøy, og bittesmå, som sensorer i klær. IoT-dingser på hjemmebane kan for eksempel være smarte strømmålere og badevekter som synkroniserer med en treningsdagbok. Se også: Trådløse standarder for wifi og tingenes internett Ekspertene svarer: IoT og wifi til gjensidig skade? |
| wifi | Egentlig et merkenavn fra Wi-Fi alliance, som dekker alle produkter basert på 802.11-standardene. Det begynte som et ordspill på «hi-fi» (high fidelity), som brukes om lyd av høy kvalitet. Se også: Historien om wifi Trådløse standarder for wifi og tingenes internett Wi-Fi 7, 6, 5, 4 … Nye wifi-betegnelser og hva de betyr |
| WLAN | Wireless Local Area Network, formell fellesbetegnelse for trådløse lokalnett som bruker IEEE 802.11-standardene. Se wifi. |
| wifi-forsterker | En wifi-forsterker, også kalt repeater, er en trådløs enhet som videresender eller gjentar signalene fra en trådløs ruter for å dekke et større område. Se også: Ruter, wifi-forsterker og tilgangspunkt — hva er forskjellen? Fem grunner til ikke å kjøpe wifi-forsterker |
| WPA, WPA2, WPA3, WEP | Krypteringsstandarder som skal sikre den trådløse kommunikasjonen mellom hver klient og aksesspunktet. |
Artikkel av Jorunn Danielsen