Teste trådløst: Virkelighetssjekk for wifi-løsninger

Skal du prøvekjøre en wifi-løsning? Hva vil du måle? Du trenger mer enn en fartstest for å finne ut om ruteren, forsterkeren eller aksesspunktene vil gjøre jobben.

Hvis du virkelig vil finne ut om ruteren, forsterkeren eller aksesspunktene møter dagens forventninger og er klare for morgendagens internett, kan du ikke nøye deg med gårsdagens teststrategier.

Det gjelder uansett om du skal du prøvekjøre en wifi-løsning for deg selv eller gjøre en vurdering for andre.

I begynnelsen var makshastigheten

Da de første trådløse produktene kom på markedet, hadde de ikke så mye funksjonalitet eller sofistikert teknologi, og mangfoldet i klienter og bruksmønster var ganske begrenset. Når man dengang ville måle de forskjellige produsentene og produktene opp mot hverandre, var det vanlig å se på maksimalhastigheten. 

 Siden har både teknologi, bruksmønstre og forventninger forandret seg radikalt, men gamle teststrategier består i mange sammenhenger – litt for mange, mener vi.

Nedenfor beskriver vi:

• en typisk hastighetstest – rask, men utilstrekkelig for de fleste formål
• en grundigere kombinasjonstest – en OK tilnærming for å sjekke dekningen eller diagnostisere et nettverk
• en profesjonell teststrategi som inkluderer komplekse bruksscenarier.

Om du ikke går med testplaner selv, kan det også være nyttig å ha rådene her i bakhodet når du leser andres vurderinger – hva og hvor grundig har de egentlig testet?

Fort og gæli: Har du trådløst internett? Går det fort her og nå?

Dette er fortsatt den vanligste måten forbrukere tester sitt eget trådløse nett på, og den viser om wifi virker her og nå for én klient: 

1. Still deg nær aksesspunktet og kjør en hastighetstest. Følg anvisninger fra testprogrammet – pass på at ikke andre programmer kjører samtidig, ogsåvidere.
2. Gjør noen flere punktsjekker på hastighet her og der for å se hvor langt unna du får signaler.

Hastighetstest er det mest populære testverktøyet for internettforbindelser, og for en internettoppkobling med kabel er det et utmerket og pålitelig verktøy. For en trådløs oppkobling er målingen en punktsjekk i tid og rom – den viser hvor stor hastighet du oppnådde akkurat der du sto med klienten, akkurat da du sto der. To skritt unna eller tre sekunder før, kunne resultatet vært et helt annet. En annen klient ville antakelig også fått et annet resultat.

Mer om hastighetstester: Fartstest: Ta trådløs hastighet med en klype salt.

Gjør du flere slike punktsjekker, kan de være en nyttig indikasjon, men de bør brukes sammen med andre verktøy og tester:

Litt grundigere: Hvordan ser dekningen ut på et varmekart?

En grundigere test vil også måle dekningen, som mange opplever problemer med:

1. Gjør alt som står i foregående test.
2. Gjør i tillegg en dekningsmåling med heatmap på en klient som støtter det. Vi anbefaler verktøyet fra Ekahau. Se også Kartlegg trådløsnettet ditt med en heatmapper.

Husk her at målingen gjenspeiler wifi-kapasiteten til klienten du bruker til å gjøre målingen. Er det for eksempel en ny iPad, vil dekningen se langt mer lovende ut enn det som vil være tilfelle for eldre klienter på det samme nettverket.

Disse testene gir en god indikasjon på dekningen for klientene det er testet med, men sier fortsatt lite eller ingenting om hvordan løsningen håndterer mer realistiske og komplekse bruksscenarier.

Vil du vite hvordan løsningen fungerer i praksis, må du gå grundigere til verks:

Proff: Gir wifi-løsningen full dekning i praksis? Er den klar for Internet of Things?

I dag har de fleste av oss en forventning om at trådløst skal fungere overalt, hele tiden, og det skal være stabilt. Det skal fungere like bra i stua i første etasje som i tenåringsrommet i andre etasje, uavhengig av hva andre trådløse brukere på nettverket gjør. Tingenes internett fører nye dingser som trenger dekning inn i hjem og garasjer og kontorer.

Punktmålinger av hastighet og dekning er ikke nok til å teste om en wifi-løsning møter disse forventningene, selv om de kan gi greie øyeblikksbilder av trådløs dekning. Skal du for eksempel vurdere trådløst utstyr for bedriften din eller kundene dine, eller skrive en anmeldelse av wifi-løsninger for en publikasjon, går du naturligvis grundigere til verks. 

Når man tester wifi-løsninger, er det vanskelig å få resultater som er representative for mer enn én bruker på én klient på ett sted av gangen. Resultatet er alltid en kombinasjon av aksesspunkt, klient og fysiske forhold, inkludert interferens. 

Nedenfor følger tre råd og tre testscenarier som:

• bør gi resultater som lar seg sammenlikne fra test til test.
• inkluderer håndtering av komplekse scenarier som tradisjonelt er vanskelige for trådløse nettverk, samtidig som de er ganske vanlige i dagligdags bruk.

Råd 1: Sett klare mål for trådløs-testen

Vårt utgangspunkt i denne teststrategien er at målet er full dekning med jevn ytelse – ikke høyeste mulige hastighet på enkeltklienter, men et nettverk som er klart for å håndtere Internet of Things, som vil si en stor mengde klienter med ulik standardstøtte som krever full oppetid og pålitelig dekning.

Våre kriterier for full dekning er:

• Minimalt med dødsoner.
• Sømløs roaming innenfor nettverket – uansett antall aksesspunkter:
  • Kan man bevege seg rundt i boligen/kontoret med en aktiv klient med minimalt med avbrudd?
  • Har man én SSID (nettverksnavn) og ett passord?
• Enkeltklienter med dårlig dekning (bad apples) minimeres og håndteres.
• Flere klienter kan strømme video eller gjøre andre kapasitetskrevende operasjoner samtidig uten problemer.

Råd 2: Velg et representativt testmiljø

Hvem tester du for? Er det bare for deg selv, tester du selvfølgelig i egen bolig. Tester du for kunder, for bedriften din, for lesere av en publikasjon – blir det avgjørende at testmiljøet er relevant:

• Hjemmemiljø kontra kontormiljø vil være ulikt.
• For boligbruk, med mindre du eksplisitt skal teste løsninger for små boenheter, pass på at testarealet er stort nok til at det gir mening å teste funksjonalitet som roaming (forflytting av klient mellom ulike aksesspunkter).
  • En liten leilighet er et dårlig utgangspunkt for å teste sofistikerte løsninger for full dekning, siden de aller fleste aksesspunkter vil dekke mesteparten av boligen på egenhånd uansett.

Råd 3: Sammenlikne likt med likt så langt som mulig

For å kunne vurdere flere løsninger opp mot hverandre, bør forholdene være så like som mulig:

• Lag deg faste testscenarier – forslag til scenarier og hvordan de kan testes følger nedenfor.
• Ha faste testklienter av ulike typer — også eldre klienter som ikke støtter alt det siste av trådløs teknologi – med mindre du eksplisitt tester for en setting der alle brukere har splitternytt utstyr.
• Bruk samme verktøy – gjør du hastighetstester, bruk samme test, server og klient. Til varmekart, bruk samme heatmapper-program og klient.
• Gjør heatmap- og eventuelle hastighetsmålinger på de samme stedene i boligen/kontoret – byggematerialer, fysiske hindringer og interferens påvirker wifi-signalene. Selv vær og temperatur, åpne eller lukkede vinduer og større møbler som flyttes, kan gjøre en forskjell. Minimér forskjellene mest mulig.

Mer om hvilke materialer og andre forhold som skaper problemer for wifi-signaler:

• 10 ting som forstyrrer og sperrer for wifi-signaler
• Så mye taper wifi-signalene seg på vei gjennom veggen

Scenario A: Flere krevende brukere samtidig

Uansett om du tester for hjemme- eller kontorbruk, vil et realistisk scenario være at det trådløse nettet må håndtere flere trådløse klienter på ulike steder samtidig. Familier med store barn og tenåringer er blant de som rapporterer flest problemer med wifi.

Slik kan du teste:

1. Plasser klienter (bærbare pcer, nettbrett, mobiler …) på ulike steder i boligen eller kontoret. I hjemmet kan det være naturlig å tenke på soverom, kjeller, eller andre ytterpunkter i tillegg til stue og hjemmekontor.
2. Start Nrk nett-tv eller annen krevende strømmetjeneste på alle klientene.
3. Tester:
   1. Sjekk at alle klientene får tilfredsstillende ytelse; video kjører uten hakk og stopp.
   2. Kjør en hastighetstest fra klienten som står lengst unna nærmeste aksesspunkt mens de andre fortsetter å strømme video.

Scenario B: Et råttent eple – håndtere klienter med sviktende dekning

Hvis du nå allerede har tatt et varmekart, vet du hvor i boligen eller kontoret dekningen er dårligst. Det gir deg muligheten til å teste hvordan wifi-løsningen håndterer et scenario der én (eller flere) klienter har dårlig dekning, også kjent som «bad apple», og om dette påvirker ytelsen på nettverket som helhet. For en grundigere introduksjon til problemet, se: Bad apple: Hvordan én dings med dårlig dekning kan knekke trådløsnettet ditt.

Slik kan du teste:

1. Plassér en klient i utkanten av dekningsområdet – gjerne en eldre smarttelefon eller annen klient som ikke nødvendigvis støtter alt det siste av teknologi.
2. Gjenta testen fra scenario A, og inkludér klienten med dårlig dekning.
3. Sjekk:
   1. Kjører video uten hakk og stopp for de andre klientene?
   2. Kjører video på klienten med dårlig dekning?
   3. Hvis du har en løsning med flere aksesspunkter, er klienten med dårligst dekning tilkoblet samme aksesspunkt som de andre?

Scenario C: Roaming – klient på vandring

Dette testscenariet er mest aktuelt hvis du tester en løsning med mer enn ett trådløst aksesspunkt, det vil si et mesh-nettverk (som eero eller Zyxel MPro Mesh) eller en kombinasjon av ruter og forsterker(e) eller liknende: Gå på vandring i boligen/kontoret med en klient oppkoblet til en strømmetjeneste.

Det du kan teste da, er hvordan løsningen håndterer det som gjerne kalles «sticky client» – at en trådløs klient, når den først har fått oppkobling til et aksesspunkt, holder på denne tilkoblingen så lenge den kan, selv når signalene er for svake til å gi en funksjonell forbindelse. I et effektivt oppsett med flere aksesspunkter, bør løsningen sørge for at klienten tvinges over på et annet aksesspunkt som gir bedre signalstyrke. Se også Sticky clients: Når dingser tviholder på dårlig wifi-dekning.

Slik kan du teste:

1. Fyr opp nett-tv, Netflix eller annen strømmetjeneste på nettbrett, mobil eller bærbar pc.
2. Beveg deg mellom aksesspunktene og i ytterkant av boligen.
3. Sjekk om:
   1. Du beholder dekningen. 
   2. Klienten kobles til andre aksesspunkter når du beveger deg. Det nærmeste aksesspunktet vil normalt være det beste, men en smart løsning vil også vurdere andre faktorer, som antall dingser som allerede er tilkoblet og ytelsen klienten kan ventes å få om den skifter. Hvis ytelsen du opplever fortsetter å være god, er det derfor ikke nødvendigvis galt når en klient ikke kobles til nærmeste aksesspunkt.
   3. Forsinkelser/forstyrrelser når klienten kobler over, er minimale.

Artikkel av Jan Pedro Tumusok, Geir Arne Rimala og Jorunn Danielsen