Statistisk sentralbyrås siste internettmåling viser at hastigheten i Norge går opp, opp, opp.
Medianhastigheten regnes for å være mer representativ for en typisk bredbåndsabonnent enn snitthastigheten, som dras høyere opp av relativt små grupper med svært høye hastigheter.
De største økningene i medianhastighet det siste året har kommet i Nordland og Troms, den minste i Finnmark.
Akershus har fortsatt den høyeste medianhastigheten av fylkene, 58,1 Mbit/s i 2018.
Rogaland, Oslo og Aust-Agder har også medianhastigheter over 50 Mbit/s.
Deloittes medievaneundersøkelse 2018 viser et stadig mer datahungrig publikum, på tvers av generasjonene.
Forskjellen mellom den yngste (14-20) og den eldste (70+) brukergruppa som intervjues, kan fortsatt se store ut:
... men forskjellene minker stadig, og selv blant de eldste film- og serie-titterne oppgis pc å stå for over 20% av seertiden.
Alle aldersgrupper oppgir nå også at de driver med "binge-watching", som her er definert som å se tre eller flere episoder av samme serie på rappen.
46% av de spurte i undersøkelsen hadde minst ett betalt abonnement på videostrømming. Og når man først har ett abonnement, har man ofte flere: De som oppga å ha slike abonnementer, hadde i snitt 2,1 abonnementer hver. Netflix er soleklart størst, fulgt av HBO Nordic.
Lineær-tv taper stadig mer terreng. 59% av de spurte foretrekker strømming, opptak, nedlasting eller on demand-tjenester framfor direkte tv.
Og én skjerm er stadig sjeldnere nok. Praktisk talt alle multitasker når de ser tv, uansett alder.
Og mens tven fortsatt er den aller mest utbredte "dingsen" i norske hjem, er den også på en motsatt trend av smarttelefonen:
91% av de intervjuede i medievaneundersøkelsen oppgir å ha bredbånd. Dette stemmer ganske godt overens med internettpenetrasjon og generell norsk bredbåndsstatistikk.
Så har Deloitte spurt hvor mange som har "datanettverk/ruter", og her er det bare 70% som svarer ja.
Dette kan vi kanskje først ta som en påminnelse om at medievaneundersøkelsen er basert utelukkende på selvrapportering, som aldri er 100% pålitelig – og at det er viktig for oss alle å finne og bruke forståelig terminologi for teknologien vi formidler.
