Ekspertene svarer: Ny trådløsstandard -- hva kan vi vente oss av 802.11ad?

Spørsmål: Hva tror dere den nye trådløs-standarden (802.11ad) vil bety for brukere flest på kort og lengre sikt?

Josef svarer

Trådløs kommunikasjon er i en spennende utvikling. Med nye teknologier for wifi ser vi på en stor økning i kapasitet. Den nye 802.11ad-standarden opererer ved 60 GHz, og jakter på 4-6 Gbit/s, som er 20-60 ganger mer data enn det vi kan oppnå med dagens wifi. 

Det gjenstår en del teknologiske utfordringer, fordi kommunikasjon fungerer best ved direkte kommunikasjon (line-of-sight, LOS), og alle objekter som kommer i veien, kan forstyrre kommunikasjonen betraktelig. Vi ser for oss at denne typen kommunikasjon først kommer som kabelerstatning for høykapasitets videolinker, for eksempel mellom TV, set-top-box og en ruter. 

Geir Arne svarer

802.11ad er den nye standarden som tilbyr opptil 7 Gbps og bruker det ulisensierte båndet på 60GHz. Bruksområdet for 802.11ad vil trolig være for HD/4k-strømmer og enheter som må overføre veldig store filer, for eksempel videokameraer som skal overføre opptak, backup av laptop og liknende, i tillegg til vanlig bruk.

Så la oss se nærmere på teknologien bak 802.11ad. Standarden er fortsatt et barn, teknologisk sett, sammenlignet med dagens standard 802.11ac.

  • 802.11ac Wave2 benytter fire kanaler for 160MHz båndbredde, opptil 256 QAM modulasjon, 8x8 spatial streams og ikke minst MU-MIMO for å tilby circa samme hastighet som 802.11ad.
  • 802.11ad derimot bruker bare én spatial stream (1x1), én kanal (av totalt 4) og 64 QAM modulasjon for å tilby det tilsvarende.

Når vi kommer over i neste fase av 802.11ad, med høyere modulasjon, flere spatial streams med MIMO, og bruk av flere kanaler, så snakker vi om veldig høye hastigheter vi kan oppnå. 802.11ad kommer også med 16-32 antenner som trolig vil gi en veldig presis beamforming som senere vil være nyttig for MU-MIMO.

Det som både er fordelen og ulempen til 802.11ad, er den korte bølgelengden (5mm), som begrenser rekkevidden til samme rom og knapt nok det. Det betyr at naboen ikke kan forstyrre signalet ditt. Den korte bølgelengden betyr også at man kan oppleve at en dings på andre siden av rommet har en veldig god link, mens en annen dings som er under én meter unna, ikke vil ha link i det hele tatt på grunn av hindringer.  

802.11ad kan tilby veldig høye hastigheter over veldig korte avstander, men folk flest etterlyser bedre dekning og stabilitet – ikke enda høyere hastigheter, så det er dessverre ingen magisk sølvkule vi får her. Men som et alternativ til å dra en nettverkskabel langs stueveggen, ligger den godt an.

Møt ekspertene

Professor Josef Noll, UiO

Professor Josef Noll

Josef er spesialist på trådløse og mobile nettverk og sikkerhet, ansatt ved Institutt for informatikk. Brenner for allmenn internettilgang som leder for Basic Internet Foundation. Leder også forskningsprosjektet IoTSec - Security in IoT for Smart Grids.

Josef på LinkedIn

@josefnoll på Twitter

Seniorforsker Isabelle Tardy, SINTEF

Isabelle Tardy er seniorforsker ved SINTEF og medlem av Wifi-sentralens ekspertpanel

Isabelle er spesialist på radiokommunikasjon og nettverksarkitektur og seniorforsker i SINTEFs avdeling for kommunikasjonssystemer. Hun har mange års erfaring med norsk og internasjonal nettverksforskning og leder det nasjonale prosjektet 5G-Special Interest Group

Isabelle på LinkedIn

Geir Arne Rimala, teknisk sjef i Eye Networks

Geir Arne Rimala

Geir Arne er ekspert på IP-nettverk, internettjenester og wifi. Han er også en erfaren kundeproblemløser, pedagogisk anlagt og en populær kursleder og foredragsholder. 

Geir Arne på LinkedIn

Still spørsmål

Noe du lurer på om trådløst og vil ha et svar som går litt i dybden? Spør ekspertene! 

Kontakt oss på hello@eyenetworks.no eller på @eye_networks på Twitter.

Les ekspertenes svar

Oppdatert 24.03.2018